15.07.2008 13:23:03
Hvor ofte vi spiser er svært viktig for forbrenningen vår. Det ser ut til at forbrenningen blir mye mer effektiv jo oftere vi spiser. Vi er faktisk skapt til å småspise hele dagen.
Det har aldri vært meningen at vi skulle spise store måltider to ganger daglig, eller hoppe over måltider når man egentlig er sulten. Dette er noe vi selv har funnet på, etter hvert som vi har måttet strukturere vårt sosiale liv, jobb, osv. Dyr vi kan sammenligne oss med, som for eksempel sjimpansen, småspiser og beveger seg hele tiden. Tidspunkt på døgnet vi spiser spiller også en stor rolle, akkurat som for de fleste dyr.
Forbrenningen vår er ikke den samme om sommeren som om vinteren, eller om morgenen og kvelden. Forbrenningen er lavest om natten mens vi sover, og øker gradvis etter at vi våkner, men blir høy først mot kvelden. Akkurat som en peis trenger ved for å setter fart på ilden, på samme måte trenger vi mer mat når forbrenningen er lavest, dvs. om morgenen og formiddagen. Riktig type mat øker nemmelig forbrenningen akkurat som god bjørkeved brenner best i en peis. Derfor er det svært viktig å spise solid forkost og lunsj og en lettere middag, samt to små måltider mellom frokost og lunsj og til kvelds, for å ha en effektiv forbrenning.
Unaturlig faste
Når du plutselig spiser mindre (les: slankekur), eller enda verre, når du faster fullstendig, vil kroppen senke forbrenningen. Kroppen prøver å forsvare sin vekt. Hvorfor? Fordi genene våre befinner seg i steinalderen! Kroppen vet ikke om grunnen til at vi ikke spiser, eller spiser mindre, er fordi vi prøver å slanke oss eller fordi vi ikke kan få tak i mat. Slanking gjennom faste eller for lite mat er en fullstendig absurd tanke, noen ingen dyr med respekt for seg selv ville ha funnet på. Like absurd er det imidlertid å spise matvarer vi ikke har forutsetning for å spise, for eksempel matvarer som forstyrrer hormonbalansen vår. Dyr vet instinktivt hva de bør spise. Gjør vi det?
Slanking gjennom faste eller lavkaloridiett signaliserer til kroppen vår at det er matknapphet. Kroppen går på sparebluss, rett og slett for å overleve. Resultatet er en lavere forbrenning, og når du ikke lenger orker å spise lite og ”sprekker”, fyker du raskt opp i vekt som en rakett. Kroppen hamstrer fett til neste ”sultkatastrofe”. Resultatet blir at man er mer overvektig enn før man startet.
Munker var noen av de får overvektige under middelalderen, ikke fordi de spiste for mye men fordi de hadde regelmessige lange fasteperioder…
Spis aldri for lite igjen og hopp aldri over måltider for å gå ned i vekt! Ditt beste våpen for å gå ned i vekt er hensiktsmessig mat, og hyppige, regelmessige måltider.