15.07.2008 13:20:46

Griper du ofte etter sjokolade eller boller? Blir du sulten igjen etter kort tid etter et måltid? Da er du kanskje blitt avhengig av sukker og karbohydrater!

Mange er fanget i en ond sirkel hvor de forsøker å gå ned i vekt, men dietten sprekker gang på gang. Kroppen krever søtsaker eller stivelse, og da er det umulig å stå imot.

Det har ikke noe med viljestyrke å gjøre, fordi kroppens krav er korrekte. Den skal ha energi. Bare ikke den typen drivstoff vi er vant til å gi den.

Mekanismen
Når vi spiser karbohydrater, stiger blodsukkernivået i blodet. Det skjer ikke bare når vi spiser raske karbohydrater som finnes i sukker, hvitt mel og poteter, men også når vi spiser sunne, komplekse karbohydrater som vi finner i frukt og grovt korn. Når blodsukkeret stiger, starter bukspyttkjertelen å produsere insulin for å utjevne sukkeret i blodet. Ved normal forbrenning gjøres sukkeret om til energi som forbrukes ved fysisk aktivitet. Overskuddet omdannes til fett som lagres til ”hardere” tider.

Jo raskere karbohydratene er, som for eksempel rent druesukker, desto lettere absorberes det, og kroppen reagerer med å kreve nytt påfyll raskt. Vi får en hurtig blodsukkerstigning etterfulgt av et fall. Overskuddet går igjen til fettdepotene, som øker i omfang.

Avhenging?
Det er stadig flere som opplever å bli ”avhengig” av raske karbohydrater. Langvarig jojo-slanking, stress eller feil kosthold er den hyppigste årsaken til avhengighet av karbohydrater.

Eksempler på feil kosthold er for mye kaker, søtsaker og søte drikker, men også for mye brød, poteter, ris, pasta og andre stiveleseholdige matvarer.

Avhengigheten dannes fordi kroppen til stadighet krever mer energi. Ved å fylle opp med disse raske karbohydratene, som raffinert sukker eller stivelse er, vil man etter kort tid måtte ty til en ny godbit for å kunne fungere.

Resultatet kan bli overproduksjon av insulin som fører til økt fettlagring, tretthet og generelt dårlig form. Det gjør også at kroppen holden igjen på væske, noe som kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdomm, særlig høyt blodtrykk.

Hos noen få er det en feil på mekanismen som regulerer blodsukker/Insulin. Disse lider av en sykdom kalt hypoglykemi. Det er enkelt sagt det motsatte av diabetes. Mens diabetikere har problemer med for lite insulin, produserer hypoglykemikere for mye.

Avvenning
Omleggig av kostholdet er det som kan kurere sukkeravhengigheten. Men er nødt til å gi kroppen det den egentlig krever: Langsomtvirkende karbohydrater. Det er snakk om å holde blodsukkernivået så konstant som mulig i kroppen. Etter relativt kort tid vil mekanismen som regulerer blodsukkeret normaliseres. Man føler seg bedre og en eventuell slankekur vil gå mye lettere.

Man kan starte omleggingen til et riktigere kosthold ved å følge den populære Atkins-dietten. Denne dietten har fått mange amerikanere på rett kjøl igjen, og den er slett ikke vanskelig. Den første uka ser slik ut:

Spis rent protein som kjøtt, fisk, skalldyr, kylling og egg. Spis rent fett fra planteriket – olivenolje, solsikkeolje og lignede. Fett er ikke fienden i denne dietten.

Spis ikke mer enn 20 g karbohydrater pr. dag, og da helst i form av grønnsaker som asparges, brokkoli og kål.

Ikke spis brød , frukt, korn, poteter eller melkeprodukter, bortsett fra litt ost og smør.

Spis så ofte som du vil, men vær oppmerksom på skjulte karbohydrater i sauser og annet tilbehør.

Kunstige søtningsstoffer kan stimulere insulinproduksjonen på linje med sukker, derfor bør du unngå dem. Det samme gjelder kaffe og te.

Vær nøye med å telle karbohydratene, og spis bare når du er sulten.

De neste ukene skal karbohydratene økes med fem gram om dagen hver uke. Det ideelle inntaket ligger mellom 40 og 100 g pr. dag.

Intoleranse
Noen har utviklet intoleranse mot karbohydrater. Her er noen tegn på at du bør se på ditt inntak av karbohydrater:

Du er alltid sliten. Uansett om du kaller det utslitt eller tretthet: Dette er det vanligste symptomet på karbohydratintoleranse (KI)

Du er psykisk sliten. Det viser seg oftest som mangel på konsentrasjon, inspirasjon og humør.

Lavt blodsukker. Alle opplever perioder i løpet av en dag, særlig rett før et måltid, at de er gretne og hissige. Men ved KI vil du i tillegg bli svimmel, skjelven og forte deg å spise noe søtt. Symptomene forsvinner så fort du har spist.

Oppblåsthet. Mesteparten av luften i magen kommer fra karbohydratene, og det hjelper lite med luftdempende midler.

Økt fettprosent og vekt. Hos kvinner er det vanligste tegnet på KI økt fettlagring på øverste del av kroppen og i ansiktet.

Høyt blodtrykk.

Depresjon. Mange med KI bruker karbohydrater som et naturlig beroligende middel.