14.07.2008 16:23:05

Kreatin er kroppens energilager

Jakten på et effektivt kosttilskudd til idrettsutøvere har foregått siden de gamle grekerne begynte å drive idrett. Ginseng, pollen fra bier og et utall andre produkter er blitt sendt ut på markedet, men alle har det til felles at ingen kan dokumentere virkningen av dem. Men nå tyder mye på at forskerne har funnet et kosttilskudd der virkningen kan dokumenteres, og som alle, ikke bare idrettsutøverer, vil ha glede av; nemlig kreatin.

Forskerne trengte faktisk ikke dra særlig langt av gårde for å oppdage kreatin. Vi produserer nemlig det i små mengder i nyrene, leveren og bukspyttkjertelen. 99% av kreatinet lagres i musklene og mindre mengder i sæd- og hjernecellene.

Vi får tilført kreatin når vi spiser kjøtt og fisk. Kostvanene våre har imidlertid endret seg slik at vi spiser mindre og mindre kjøtt og fisk, og det betyr at vi får i oss stadig mindre kreatin. Japanerne og eskimoene, som spiser mye rått kjøtt og fisk, har derimot store mengder kreatin i kroppen.

Forskerne bak kreatin som kosttilskudd peker på at stoffet har stor betydning for musklenes evne til å arbeide. Også evnen til å komme til hektene igjen etter harde fysiske anstrengelser påvirkes av mengden av kreatin. Derfor hevder de at det er viktig å få tilskudd av stoffet. De samme forskerne anslår av vanlige mennesker bør spise 0,5-1 kilo kjøtt daglig for å lagre riktig dose kreatin i musklene, det vil si 2-3 gram. For idrettsfolk som trener hardt, er tallet større, mens vegetarer, som nesten ikke får i seg kreatin via kosten, får mest glede av kreatintilskudd. En test på idrettsfolk viser dette.

ØKT KREATININNHOLD GIR MUSKLENE EKSTRA KREFTER

Det er først og fremst i forbindelse med idrett at kreatin blir brukt, men alle kan ha nytte av å få økt kreatinlagrene. Teorien bak stoffet er at når kreatininnholdet i musklene øker, blir de i stand til å lagre mer energi, og dermed kan man trene hardere og lengre. Blant annet fordi energidepotene i musklene blir fortere gjenoppbygd. Tallrike undersøkelser synes å bekrefte dette. Det blir også hevdet at et høyt kreatininnhold motvirker at det danner seg melkesyre, som gjør musklene slitne og kan forårsake muskelskader. Endelig blir det hevdet at kreatin motvirker dannelsen av frie radikaler, som er en gruppe aggressive molekyler som forårsaker muskeltretthet etter fysisk aktivitet. For folk som ikke trener, betyr tilførsel av kreatin blant annet at de vil føle seg mindre slitne etter lange spaserturer eller sykkelturer eller andre fritidsaktiviteter.

Det har vært forsket på kreatin i over 20 år, og forskerne mener at kreatin kan brukes til alle typer idrettsfolk. De som driver innen idrettsgrener som krever plutselige muskelanstrengelser vil ha en fordel. Det skyldes at kreatin gir musklene krefter til å yte sitt ytterste flere ganger enn muskler med underskudd av kreatin vil kunne. Det gjelder f.eks. i basketball, håndball, tennis, badminton, vekttrening o.a.

Også de som driver med utholdende idrett som f.eks. løping, sykling, roing, svømming vil ha nytte av kreatin fordi kreatin fremmer dannelsen av stoffet ATP. ATP tilfører musklene energi, og sammen med fett og karbohydrater er det drivstoff til musklene. Lageret av ATP er ikke særlig stort, og derfor må ATP gjendannes hele tiden. Det sørger kreatin for sammen med karbohydrater, fett og i mindre grad protein. Svært forenklet kan kreatin kalles et energilager som trer støttende til når mengden av ATP blir for lav.

I forbindelse med idrettsutøveres bruk av kreatin har det vært en heftig diskusjon verden over om hvorvidt kreatin bør stå på listen over dopingsmidler. Et slik forbud er det imidlertid umulig å innføre. Vi danner ulike mengder kreatin i kroppen og får tilført forskjellige mengder via kosten, så det er umulig å sette en felles grense for hvor mye kreatin men kan ha i kroppen. I så fall måtte sukker og vitaminpiller også forbys.

KREATIN BLIR ALLEREDE BRUKT SOM MEDISIN

I 1992 offentliggjorde italienske leger resultatene av en stor landsomfattende undersøkelse som viste at kreatinmangel kan føre til hjerteproblemer, og at kreatin har en positiv virkning på hjertepasienters helse etter en operasjon. Kreatin har også vist seg å øke muskelstyrken vesentlig hos personer som lider av forskjellige former for muskelsykdommer. Også menn som har problemer med å bli fedre pga. dårlig sædkvalitet, kan hjelpes av kreatintilskudd. Man har også gitt tilskudd til eldre mennesker, som ofte ikke har så god matlyst, og som derfor ikke blir tilført særlig mye kreatin gjennom kosten. Forskere snakker om «en betydelig forbedring av livdskvaliteten for eldre». Kreatin har også en positiv virkning på øyesykdommer som bl.a. resultater i nattblindhet, nærsynthet og stær. Forskeren arbeider også med sykdommer som er helt utmattende - f.eks. AIDS - for å gi slike personer langt bedre muligheter til å holde seg i god fysisk form. Man regner også med at kreatin vil være i stand til å fremskynde helbredelsesprosessen av under og feilernærte personer. Det forskes stadig intenst på kreatins medisinske evner verden over. Men at kreatin spiller en viktig rolle i fremtidens idretts- og medisinske verden er det ingen tvil om. Mye tyder på at man har funnet et kosttilskudd som virker.