15.07.2008 14:22:20

Vi er skapt for å gå. Går vi på den mest dynamiske måten, bruker vi også de fleste muskelgruppene i kroppen vår. Samtidig som formen blir bedre og forbrenningen øker. Å gå er dessuten en sosial og ufarlig form for trim. Og vi kan gjøre det alltid – og overalt !

Siden mennesket en gang i løpet av evolusjonen reiste seg opp på to, har gange vært vår mest naturlige form for bevegelse. Men utviklingen har tatt fra oss mye. Deriblandt mesteparten av gåingen vår. På grunn av hektisk tempo og krav til raske forflytninger over lange strekninger har vi gjort oss avhengige av motoriserte fremkomstmidler. Men fordelene ved å gå er like fullt mange, bevegelsesmønsteret er kjent for kroppen, du bruker energi, du kan gå i naturskjønne omgivelser, gåturer gir overskudd og ikke minst – du kan gå hele livet ! Så om du føler at livsstilen har blitt sedat eller om du ønsker en variasjon til annen aktivitet – kom deg ut på tur !

Gange som treningsform
Hvor effektivt er det å gå? Svaret er som for alle andre treningsformer – det kommer an på hvem som går og hvor intensivt det gjøres. Som en generell regel kan man si at alle utrente vil kunne bruke gange som en effektiv treningsform. Det er bedre enn løping pga. løpingens støtbelastning på skjellettet. I forhold til sykling er imidlertid gange mer støtbelastende, men gange er som nevnt unik fordi den er vår naturlige forflytningsmåte. Å gå gir en naturlig rotasjons-bevegelse i ryggen; desto lengre skritt desto mer rotasjon. Rotasjon er den siste bevegelsen vi lærer som barn og den første som går tapt når vi eldes. Å gå er dermed flott forebyggende trening mot dårlig bevegelighet og nedsunken ryggsøyle senere i livet.
Selv de som er godt trente kan bruke gange som treningsform. Det viktigste er da at man velger kupert terreng og passer på å holde tempoet oppe hele tiden. Et alternativ er å gå tredemølle i motbakke. Da kan gåtrening erstatte jogging til og med for veltrente personer.

Hvor raskt bør man gå?
Om gåturen ”bare” skal brukes som rekreasjon, kan man slentre makelig i vei. Går du for å komme i bedre form derimot, må du opp i et visst tempo. Men uansett er all bevegelse bedre enn ingen bevegelse. Treningstempo er dessuten ulikt fra menneske til menneske. Det viktigste er at du orker å gå i jevnt tempo i 20 – 60 minutter (snakketempo) Lengden og intensiteten på gåturene kan med hell varieres fra gang til gang. Forsøk for eksempel men en rolig 50-minutters tur en dag og en rask 30-minutters neste gang.

Forbrenning
Det er en ubredt oppfatning at man ikke forbruker like mye energi ved å gå i moderat tempo som i raskt. På sett og vis er dette en misforståelse. Om du går fem kilometer på 40 minutter eller bruker en time, vil energiforbruket være tilnærmelsesvis det samme – selv om man ikke vil få samme treningseffekt.
Mange spør seg også om det gir noen effekt å gå for eksempel 15 minutter til bussen, deretter sitte i 20 minutter for så å gå i 15 minutter igjen. Forbrenningsmessig vil disse to isolerte gåturene kunne legges sammen til 30 minutter effektiv gange. Men treningsmessig vil de ikke ha like stor effekt som en 30-minutters gåtur i jevnt, høyt tempo.

Muskelbruk
Musklene som brukes ved gange har to hovedfunksjoner: De kan være stabiliserende muskler slik som mage-/ryggmuskler eller aktive i selve gå-bevegelsen slik som lår-/legg-/setemusklene. Hvor mye muskler som tas i bruk avhenger av tempo, om vi går i flatt eller kupert terreng og om vi på jevn vei eller på ujevnt underlag. Ved rolig gange på flat vei bruker man lårmusklene og leggmusklene. Men det er lite muskelbruk i mage og rygg fordi det ikke er behov for noen ekstra stabilisering. Ved rask gange på flat vei bruker man lårmusklene, leggmusklene, litt setemuskelatur og noen stabiliserende muskler. Ved større armsving øker aktiviteten også i musklene rundt skulderleddet.
Når man går i motbakke bruker man både lårmuskler, leggmuskler og setemuskler – og stabiliserende muskler. Svinger du armene bruker du også musklene i overkroppen.
Gange i ulendt terreng er det som aktiviserer kroppens muskelgrupper mest. Her bruker man alle musklene som er nevnt over. I tillegg til at man bruker mage-/ryggmusklene for å stabilisere kroppen.

Skader
Det er nesten umulig å skade seg når man går. Visstnok kan du oppleve å bli støl etter en effektiv tur, men dette vil bedres når du kommer i bedre form. Gnagsår og blemmer kan også oppstå. Forebygg med gode sko og rene, gode sokker.

Utstyr
Anskaff deg et par gode crosstraining-sko, eller kanskje to par slik at du kan bytte på. Klærne bør være lette og ledige, uten stramme linninger og bevegelsesinnskrenkende passform.

Fremfor alt er gåturer noe av den mest sosiale treningform som finnes. Finner du deg en god gåpartner og et flott terreng, er det ikke bare trening. Det er også fin-fin terapi. Å gå – samtidig som man lufter tanker og løser problemer, er en ypperlig kombinasjon. Prøv Selv !